Kråkevisa

Om sangen

Dyresanger er populære. Det har de alltid vært. Frie dyr i naturen, husdyr, farlige dyr, eksotiske dyr, kjæledyr, kosedyr. Til hygge og nytte. Og når det gjelder Kråkevisa, da snakker vi om skikkelig nytteverdi godt innpakket i overdrivelse, spenning og humor. Denne gamle skjemtevisa er en sangdans og mange hundre år gammel. I Tralls versjon har vi med 18 vers, antakelig har det vært langt flere. Den må ha vært svært mye brukt i hele landet. For man har funnet Kråkeviser i rundt 100 tekstvarianter og på 75 melodier. Snakk om populær – snakk om levedyktig. Kråkeviser finnes også i Danmark, Sverige og på Færøyene. Ser man teksten i lys av dagens miljøperspektiv og bærekraft er den en fin oppfordring til ikke å kaste, men se etter løsninger og utnytte de ressursene vi har: «for den som ‘kje kråka kan nytta så, han er ikkje verd ei kråke å få». Hvor stor var egentlig denne kråka? «Den vog innpå seksten og tjuge pund», heter det i sangen. Pund / bismerpund var et massemål brukt i Norge fra 1200-tallet av og fram til slutten av 1800-tallet. Da ble vekten satt til at 1 pund tilsvarer 6 kg. Det vil si at kråka må ha veid nærmere 100 kg. En vanlig kråke veier rundt ½ kg. Med de gjentakende omkvedene i 2. og 4.tekstlinje («Hei fara. Faltu riltu raltu ra») kan man som forsanger få med seg andre i sangen. Det blir lett å delta selv om man ikke husker versene. Sangen er spilt inn med støtte fra Kulturrådet