Norge i rødt, hvitt og blått

Om sangen

Sangen ble skrevet under okkupasjonstiden (1941), med tittel «Det skal lyse igjen over byen». Den var planlagt som avslutningsnummer i revyen «Fra tid til annen» på Chat Noir i Oslo. Sensurorganet Teaterdirektoratet, opprettet av okkupasjonsmakten, grep inn etter generalprøven og forbød all videre fremføring. Men sangen hadde vakt oppsikt, ble enormt populær og fortsatte å leve sitt eget forbudte liv, nå som illegalt flygeblad. Under fredsjubelen i mai 1945 dukker sangen opp igjen i revyen «Det smaker av fugl». Den legendariske revyartisten Lalla Carlsen framfører sangen kledd i rødt, hvitt og blått i en ny versjon av sangen - et omskrevet sistevers, slik vi kjenner det i dag. Teksten er ikke lenger et fordekt håp om fred og selvstendighet, men en rungende fredshyllest og fikk sin endelige tittel: «Norge i rødt, hvitt og blått». Slik var det sensurerte tredjeverset som levde illegalt i krigsårene 1941 til mai 1945, under tittelen «Det skal lyse igjen over byen»: «Til ære for hver optimist - vi tenner gledens bluss til sist med håpets lille gnist. - Det flammer som et drømmesyn - det blinker som av tusen lyn på himlen over by’n. - Det stiger av mørket et eventyrslott, - et fatamorgana av rødt og hvitt og blått. - Som et regnbuen tegn over skyen - skal det engang i fremtiden stå. - Se det blinker igjen over byen - i det røde det hvite det blå. - Det skal spres ifra gaten og torget - over landet som nordmenn har fått. - Vi skal engang få se gamle Norge - når det flammer i rødt, hvitt og blått.» Melodien av Larsson het opprinnelig "Obligationsmarschen", og hadde en helt annen tekst.